Friday, January 31

Halsbrann

Etter ein måneds tid uten kom halsbrannen tilbake denne veka med fornya styrke. Sålangt har eg tenkt at halsbrann - piece of cake, kor ille kan det bli? Men no har eg endelig krøpe til korset og handla inn dette:



Men på tirsdag hadde eg meir å stri med enn halsbrann. Då fekk eg nemlig omgangssjuke, for første gang sidan barneskulen. Blandinga av høggravid, omggangssjuke og halsbrann viste seg å vere litt i meste laget, og babyen virka og å vere litt i stuss rundt kva som skjedde. Men heldigvis var Daniel heime heile dagen og var super støtte/sjukepleiar/innkjøpar/skålskyllar/pute-fort-monterar. Han klarte blant anna å handle inn det meste av det eg trudde eg skulle orke å få i meg. Riskaker og cola har sålangt vore dei mest nyttige tinga på lista.



Uansett. Alt som er igjen av uvelheten er altså halsbrannen, og eg mistenker at den kjem til å bli verande fram til fødselen. Apropos fødsel, var på ein liten shoppingtur igår og kom over nokre søte ting eg fekk lyst til å handle inn til barnerommet:



Ellers går dagane med til å sove, sløve, tenke på å rydde og lure på kor rede-bygging-instinktet blir av, tenke på å bake men ikkje ha matlyst nok til å gjennomføre noko bakeprosjekt, på tross av nye kokebøker som desse:

 Her er det søte eg har vore mest hekta på sålangt i graviditeten: jordbær/bringebærgele med bær i. Ikkje altfor usunt egentlig
 bortsett frå at eg pleier å ha meir vaniljesaus på enn det er plass til i dette glaset.
Ellers går ventetida litt med til å undrast på korleis babyen blir. Sendte denne illustrasjonen til Lar, og han rekna seg fram til at dersom vi får ein son, så får han 100% sikkert brune auger, mens ei datter har 50% sjanse for blå. Så då er det berre å smøre seg med tolmodighet og halde fram med dei diverse småprosjekta eg har her heime, som å lese i denne:


Men ikveld skal Daniel og eg på Veronica Maggio konsert, håper babyen liker det.

Sunday, January 12

Christmas moved on

Det er gått nokre veker sidan jul, og sjølv om det framleis er litt pepperkakehus-ruinar igjen (utplukka for nonstop), så er resten av jula pakka ned og Xmas-lista på Spotify må vente i elleve månader på å bli spelt av igjen.

Men jula i år var veldig koselig på tross/grunn av det fullpakka programmet med mange familie og venneselskap. 9 samankomstar på 7 dagar er likevel kanskje litt i meste laget, og det var derfor deilig å ha ei veldig rolig nyttårsfeiring i år. 

 Apropos rolig feiring - takka vere Mamma slapp eg veldig billig unna på kjøkkenet, særlig på julafta. Mitt einaste solobidrag var moltekrem, resten sto mamma for.
 Johannes er fornøgd med den nye stolen sin, og med onkel Andreas.
 Digging in.
 Mamma med eit overfyllt juletre i bakgrunnen.
 Johannes har sansen for Madagascar - den spanske versjonen av Madagascar.
 På første juledag var vi på besøk hos Rannveig på Gjettum.
 Boys will be boys.
 And bellies will be bellies.
 Endelig kom Pappa, rett frå bussen til bestefartilværelsen.
 Andre dag hadde vi julefrukost hos oss.
 Og eg gjekk inn for å bli enda bedre kjent med den nydelige nevøen min.
 På kvelden var vi i familieselskap hos Audgunn og John på Bærums Verk. Og slik gjekk igrunnen dagane. Koselig familietid, juleselskap, (altfor masse) god mat, babyhygge og absolutt ingen skulejobbing, eller dårlig samvittighet over manglande skulejobbing - retta meg nemlig ferdig med alt som skulle rettast før jul, og har no heilt rettefrie veker fram til permisjonen startar.

Nyttårsafta var som nevnt veldig rolig. Rolig og romantisk - er første, og sansynligvis siste gang vi får muligheten til å feire nyttårsaften for to.
 Helga etter var Daniel og eg invitert på lunch hos Tuva, og lite visste vi kva som venta oss der.
Der var nemlig Johannes
 og eit veldig overraskande babyshower!
Utrulig koselig å bli møtt av så mange venninner (sjølv om eg kanskje ikkje ser heilt over the moon ut her, så var eg det).

Her er forresten eit lite knippe nyttårsforsett:
- bytte ut pepperkaker og julemarsipan med meir frukt og grønt. Og cheezdoodles kun på lørdag.
- Lese fleire bøker enn ifjor (litt ambisiøst med tanke på at eg hadde eit til dels avslappa vårsemester i München og i løpet av fjoråret rakk å lese 30 bøker, men hey - kanskje mammaperm blir ein fin sjanse til å lese masse? Eller kanskje ikkje....)
- Fortsette å vere flink til å spare
- Reise og oppleve så mykje lar seg gjere som nybakt mamma
- Gå mange turar, komme igang med trening igjen ein gang i mars kanskje
- Bli meir ryddig (same procedure as every year)
- Oppdatere bloggen litt oftare enn eg har gjort i haust (vekene frå permisjonen startar og fram til fødsel blir det gjerne tid til slikt - diverre har eg sansynligvis ikkje så mykje å skrive om når eg kun går heime og ventar, men men). 

Saturday, November 16

Saturday Night Live

Eg har nettopp gjort noko så spennande som å handle på Rimi i beste vorspiel-tid. Det var meg og ein gammal mann inne på butikken, vi to som ikkje har noko bedre å gjere klokka 22.30 enn å sjå etter gode mandariner og prøve å ikkje skli på det nyvaska butikkgolvet. 
Ikkje at eg ikkje har ting å gjere på ein lørdagskveld. Istedenfor å dra på 30årsdag i Bærum eller nevø-besøk på Ullern, sit eg heller heime ved spisebordet og prøver å pløye gjennom to bunkar med tyskstilar. Det er ikkje verdas lystigaste lesing, særlig når ein les sitat som dette i ein av dei første stilane i bunken: 





Elles har dei siste vekene og helgane gått i eitt. Helgetur til Jæren for å besøke bestemor, helgetur til Bergen og BIFF (og Atla og Linn & Lars), ny bursdagsfeiringshelg i Bergen (med fantastisk utsikt frå eit fantastisk slitent rom i 9. Etasje av Hotel Norge) og ellers.... tja. Ei bursdagsfeiringshelg i Oslo også innimellom - med superduperdigg middag på Brasserie France, og ein ny kindle, familiebursdag med Johannes sin første latter, Afternoon Tea a la lazy hostess og mitt livs første (men forhåpentligvis ikkje siste) superdigge teppe: 


og mange andre fine ting. No gjenstår berre den andre o'store dagen i November, nemlig bursdagen til Ingvild, og så er det straks på tide med julemusikk, kakebaking, leilighetspynting og alle førebuingar til vår første jul som julearrangørar. 


Sunday, October 6

Høstferieblues

Har nettopp hatt ei vekes høstferie, og føler meg langtifrå klar for å gå tilbake på jobb. Heldigvis er mandag vekas roligaste arbeidsdag, så eg får ein grei start. Men det er likevel altfor lenge til juleferie.
Såpass lenge at det fristar å bli gjenstand for ein slikt nabovarsel:


Men skal prøve å holde meg, i alle fall til litt uti November. I år skal vi nemlig arrangere jul her heime for første gang, med heile den utvida familien Oltedal (Oltedal, Løken Oltedal og Kvalem Oltedal).

Jul blir derfor også siste frist for å ha ferdigstilt oppussing i leiligheten. Planen er at stua etterkvart skal ha ca denne planløysinga, inklusiv bibliotek:



Og eit av dei siste tilskota til stua var denne sjenken

(ferdigmontert av Daniel i rekordfart)

Og soverommet er takka vere den samme Daniel snart ferdigmalt i den fargen eg alltid har drømt om å ha på soverommet.

I mellomtida har eg ein god unnskyldning for å vere mest tilskuer til maling og montering, kroppen min er nemlig i full gang med å transformere seg frå dette:

 til noko slikt:
Kryssar fingrane for litt mindre strekkmerker og ingen tatovering.
Og ei velskapt lita jente i ca midten av februar.

Friday, August 2

Back for Good

Vi er endelig tilbake i Oslo for godt! Riktignok skal vi bort nokre gangar i løpet av hausten, men stort sett kun på helgeturar eller haustferie, og ingenting i nærleiken av eit år til i utlandet. Bryllupsreisa til Lofoten var nok siste lange ferie sammen på ei god stund, så vi prøvde å nyte det til det fulle. Det var ikkje så vanskelig:

 Det var nemlig så fint vær som her på bildet nesten samtlige dagar!
 Vatnet var dog iskaldt, så dette var så langt uti som nokon av oss gjekk
 Utsikt frå haugen over huset vårt
 Lunchpause i Sakrisøy med tørrfisk-utsikt
 Å, ja - i Å brukte vi tre bryllupsgåver samtidig: to par solbriller og ein Lofoten genser
 Typisk Oslo gutt på veg opp på eit fjell - joggesko, jeans og hendene i lomma.
 Er det bryllupsreise så er det bryllupsreise

 Men på toppen var det tåke
 Ein av to dagar utan sol, her litt old school-scenery i Henningsvær
 Og Daniel kjempar med ei old school-regnjakke heime i huset. Vi har foresten ikkje dokumentert det som kanskje prega vår tid i huset aller mest denne veka, nemlig Pin-up. Mellom oss fortærte vi 30 is på 8 dagar. Not bad/very bad.
 Men neste dag var det fint igjen, så vi gjorde eit nytt forsøk på fjelltur, denne gang utan tåke på toppen.



Sånn var utsikta frå toppen. OK+

 Sauene der oppe lot seg ikkje affisere av turistar, vind eller utsikt.

Og no tilbake i leiligheten er dette ca det einaste som står att i stova, og sultefora på tv-kanalar og internett som eg har vore, blir det litt multitasking.....eller vegging, som nok er ein bedre beskrivelse.

Men om mindre enn ei veke er stua forhåpentligvis heilt ferdig og klar til å brukast ikkje berre til å sløve framfor skjerm, men kanskje invitere på middag og sitte rundt spisebordet. Og uansett kor raskt eller sakte oppussinga går: det er utrulig deilig å vere heime igjen!

Sunday, July 7

Tårerekord

Filmfest München er over, og eg har satt ny personlig grinerekord til ein film, i alle fall no i mitt voksne liv ("Black Beauty" som 12-åring tel ikkje heilt lenger).

 Denne filmen, den japanske "Like Father Like Son", forårsaka tårerekorden. Eg grein til og med minst like mykje morgonen etter, når eg skulle forklare Daniel kva som skjer i filmen.


Ellers har eg sett 11 andre filmar, nokre bra, nokre dårlige og mesteparten midt i mellom. Den einaste andre eg likte godt var "What Maisie Knew" - mykje på grunn av Aleksander Skarsgaard, men også fordi historia var så fin og trist. Og "Der blinde Fleck", om konspirasjonsteoriar rundt Oktoberfest-bombeattentatet, var også bra.

No er det plutselig berre nokre få dagar att i München, på kvar si side av ei vekes ferie i Austerrike med Mamma, før vi flyr heim til home sweet home, Fuglehauggata, oppvaskmaskin, tv, dobbeltseng, dusj, parkett, veranda, stille naboar, stort og tomt (men ikkje for lenge) kjøleskap, Frognerparken og etterkvart oppussing. Can't hardly wait.

Tuesday, July 2

What's the world got in store

Den nydelige Wilco-låta har eg vore avhengig av dei siste dagane, og eg har hørt på den mange gangar på vei til og frå kino. Det er nemlig filmfestival i München denne veka, og sidan eg nesten har sommarferie no, har eg kjøpt gullkort til meg og sølvkort til Daniel - tilsaman 16 kinobillettar. Siden Daniel har semesterinnspurt, samtidig som han forøvrig er sjuk, har eg stort sett gått på kino aleine. Litt skummelt å komme heim til Pasing etter at siste bussen har gått og måtte gå eller ta taxi heim aleine med skumle scener frå filmen eg nettopp såg surrande rundt i hodet.
Sålangt har eg sett fire filmar: meksikanske "Heli", amerikanske "Stuck in Love", engelske "Everyday", og "Harms", ein tyske gangsterfilmen frå München - som var den mest skuffande av filmane sålangt. Ikveld skal eg sjå ein filipinsk film som heiter "Thy Womb" og deretter amerikanske "Yellow". 
S-bahnestasjonen i Pasing i solnedgang, på veg til kino
Fontenen ved Universität, på veg heim frå kino



Sidan sist har vi også vore på ein liten utflukt til Garmisch-Partenkirchen

Først lunch og min nye favoritt: Rhabarberschorle

 Deretter bar det opp til skistadion og stien vidare
 ...til Partnachklamm. 
 Veldig dramatisk gorge - som er enda meir dramatisk, og skummel, om vinteren, når det heng lange istappar ned overalt. 

 Etterpå gjekk vi opp på ein åskam med litt tåkete utsikt mot det vi trur er Zugspitze
 Viktig å holde blodsukkeret oppe.
På veg ned tok vi ein snarvei, og fekk samtidig bekrefta at Daniel har eindel meir høgdeskrekk enn meg, og at eg kan vere litt bøllete i taubanevogn.