Tuesday, October 30

Flystress

Denne helga var vi på Vestlandet og feira 60årsdagen til Pappa. For meg var flyturane ganske ubehagelige sidan eg framleis er forkjøla, men elles gjekk flyturane fint og landinga i Widerøe-fly på Gardermoen var silky-smooth.

Fin utsikt over Austlandet var det også.

Men Daniel hadde ein langt meir stressa fly-kveld. Ruta hans var Florø-Oslo-Berlin-München. Fram til Berlin gjekk alt fint, men så vart flyet vidare utsett med først 30 minutt og deretter 90 minutt.
I München satt eg i ankomsthallen og venta på at Air Berlin-flyet skulle lande, så eg kunne overraske Daniel og ta S-Bahnen heim saman.
Plutseleg, etter 1,5 timers ventetid, står det Kanselliert på skjermane både i Berlin og i München. Mobilen min er tom for straum, og eg skundtar meg ned til S-Bahnen for å rekke den siste bussen heim til studentheimen vår.
I Berlin er Daniel ganske stressa. Han får ikkje tak i meg på telefonen (og ser for seg worst case scenarier a la styrta fly, voldtekt og drap på S-bahnen osv), og informasjonen frå AirBerlin om kva som skjer vidare blir kun gitt på frustrert tysk. Daniel forstår det slik at det er mogleg å fly til Nürnberg og bli køyrd med buss derifrå, men at det er greiare å bli i Berlin og ta eit tidlig fly mandag morgon. Men det viser seg at bagasjen blir sendt til Nürnberg, og at alle passasjerar til München egentlig skulle vore med det flyet.
Uansett. Eg kjem meg heim, får lada mobilen, ringt Daniel og formidla at eg er trygt framme, og mandag morgon kom han endelig heim.
Air Berlin, altså. For sikkerhetsskuld har vi nettopp booka billettane våre heim til Jul med airberlin også, og håper på bedre lykke neste gang.

Her i München er det snø.

 men framleis blad på trea og grønt gras på bakken.
 Snøskulpturar på terrassen mellom gutte og jentefløyen.
 ein snømann som overlevde sollyset på mandag. Den halvmeter-høge snø-penisen overlevde ikkje.

Og ellers kjøpte Daniel seg nytt kamera på fredag (flyet til Florø var ein time forsinka - kva kan ein ellers finne på på Gardermoen, enn å kjøpe seg speilreflekskamera?) og tok masse bilder i løpet av helga, men plutselig funka ikkje minnekortet lenger og alle bildene forsvann :( No ventar vi på litt påfyll av bilder frå Onkel Einar - sansynlegvis mest av Andreas som imponerar på cello.

Wednesday, October 24

Die Lange Nacht der Münchner Museum

P lørdag gjekk det årlige arrangementet av stabelen, noko vi hadde gleda oss til ei stund - men ikkje klart å planlegge kva vi skulle sjå blant dei ca 100 musea og galleria som var opne frå 1900-0200. Først åt vi thaimat. Eg prøvde å fikse forkjølelsen med suppe, te og honning.


 Vi starta på Jødisk museum, eit museum vi har sikla på ei stund, men som ikkje var så interessant som vi hadde håpa. Før vi gjekk derifrå fekk vi med oss ein minikonsert frå eit mannskor + falafel. Like i nærleiken av det jødiske museet ligg Stadtmuseet, som er mitt yndlingsmuseum i München sålangt. Vi var der i starten av oppholdet vårt og såg på gamle instrument, dokketeater og propagandaplakatar frå Nazitida. Denne gangen gjekk vi på ei ny utstilling: Fotodoks, der ein stor andel av bildene dokumenterte England post Økonomisk krise. Veldig interessant, men dei mest lattervekkande fann vi i rommet som var dedikert Mario Ballotelli sin skjorteløse skorings-feiring.





 Frå Stadtmuseum tok vi banen vidare opp til Schwabing og Neue Pinakotek (sjølv om det var snakk om å stikke innom Oktoberfestmuseet for å sjå om det kanskje var gratis øl der, men det blei det ikkje tid til). Der fekk vi sett ca alt, og sjølv om det mykje flott, som feks det her:




...så er det kanskje den eine gangen eg drar dit, i alle fall på lenge.
Og sjølv om vi hadde tenkt å gå på nokre museum til, for deretter å gå heime og pleie forkjølelsen min (nummer 3 på ca ein måned. Grrr), møtte vi Barbara, Carlos og nokre andre Laim-folk, og blei med dei ut på byen. Ikkje akkurat kledd for byen (genser, briller, kleenex og nasespray), men det var koselig, sjølv om det viste seg at dette er ein av Münchens meir etablerte kjøttmarked. 






Og sidan har Daniel vore hard at work med tårn-modellen sin, til det super-hardcore-studiokurset han har byrja på, der alle må presentere eit tårn bygd av max to ulike material, som skal vere så høgt som mogleg, og samstundes må alle delene passe inn i ei 10 x 10 cm eske. Dermed blei det ein inne-søndag med spent rygg og nakke og kun nokre små matpausar.





 Her på presentasjon av modellane på tirsdag. Sigbjørn hadde ein ganske fancy ein.

Meanwhile, in Karlsplatz.... dro eg og Marta ut for å kjøpe kaffi i pausen på tyskkurset og såg denne interessante kaka.
 Og ellers er ting som dei pleier, bortsett frå at skulestresset til Daniel har byrja for fullt. Han har framleis tid til müslifrukost
Og det er framleis fine haustfargar utanfor vinduet mitt, men eg mistenker at dei er borte etter helga. Idag flyr eg heim til Norge, og på fredag kjem Daniel etter, for å feire 60årsdagen til Pappa.



Sunday, October 14

You put the fun in phonetic

I helga har eg vore på fonetikk-kurs på Volkshochschule og lært det ein kan lære om tyske vokalar på tre timar. ü og lang e-lyd er det vanskeligaste. Samt å ikkje uttale r etter vokalar. "Oder" høyres plutselig ut som "Order!" på stuck-up English. Men sjølv om fonetikk-kurset tok tre timar, og var ganske gøy, så har ikkje heile helga gått med til det. På fredag var vi på denne jazz-konserten:

 Brasilianske Paula Santoro - som kjem frå samme by i Brasil som Dulcineia frå klassen min.
 Men det/den mest spennande var den vesle trommis-dama.
 Marta, Vladimir, Dulcineia og Eba frå klassen min + to stk kjærestar.
 enda ein kjæreste
Alex og Marta var det mest forelska og samtidig trøttaste paret - etter søvnløs, nervøs natt og påfølgande jobbintervju. Etter konserten tenkte vi oss vidare ut på Erasmus-fest, men lang kø og trøtthet gjorde at vi heller åt døner kebab, vegetar-kebab (supergodt og med feta) og tok S-Bahnen heim saman med fulle og joviale 18-åringar (og takka vere dei er "kotzen" ikkje lenger berre ei glose i gloseboka mi)
 Lørdagsmorgon og høstfarga tre utanfor vinduet.
 Fin kopp i mulig ny yndligsfarge.
 Daniel handlar yoghurt. Kanskje den diggaste og mest usunne yoghurten eg nokon gang har smakt, med eit ca 1 cm lag med karamellsaus på toppen.
 Har nylig funne ut at ein kan leige filmar på treningsstudioet mitt. Gratis. Og sjølv om dette etuiet ser ganske døvt ut, låg det ein skikkelig film på innsida: "Abgedreht" (eller "Be Kind Rewind" på engelsk). Prøver å sjå mykje tysk film for tida. Tidlegare i veka har vi sett "Die Fälcher" og "Yella". Bra begge to.
Og ellers er eg ca midt i denne novellesamlinga, skrive av ein strafferettsadvokat, med utgangspunkt i saker han har medvirka i eller kjenner til. Super tysk-trening, sidan novellene er passe lengde, passe enkelt språk og stort sett interessante. Skriv opp orda eg ikkje kan og slår opp betydninga. Her er orda til høgre frå ei ganske bestialsk historie....


Friday, October 12

Høst, park og fri

Idag hadde vi fri samtidig på dagtid, noko det blir lenge til vi har igjen no som Daniel byrjar på med undervising på mandag og eg må leite etter jobb. Og sidan det var sånn passe fint ver, dro vi til Schloss Nymphenburg, ikkje for å sjå på sjølve hovudslottet, men for å gå tur i parken rundt, og besøke dei små slotta som ligg rundt omkring i parken.

 På veg inn i den engelske delen av parken. Eindel høstfargar, men framleis mykje grønt.
 Sånn som her
 Den engelske delen av parken skal vere mykje mindre oppstilt og meir naturlig enn den franske delen, men "elvebreidda" her ser ikkje ut som natural causes (for ikkje å snakke om oss og natural poses)
 Skulle ønske dette var den nye senga, på det nye soverommet mitt, i mitt nye/gamle minislott i slottsparken. Men dengang ei.
 Rokokko og russerar
 Kinesisk-inspirert kjøkken. Hadde kanskje gjort seg på Sagene?
 skumle, svoltne svanar.
 Midt i parken fann vi plutselig ein liten Dorf. Dersom dette er vaktmesterboligen, så har Frogner mykje å lære...
 Minislott inga hindring: heilt grei plass for innendørs badebasseng.
 Nydelig lys
 og veldig koselig
Men så, litt svoltne og tørste var det tid for te og kake-pause. 
 Kake (med stor K), men desverre langt ifrå så god som den på Alte Pinakothek. Må snart tilbake dit, om så berre for å ete kake.
 Deretter det siste av 4 minislott, med eit grotte-kapell. Deretter gjekk vi nordover og inn i Botanisk hage

Som såg litt slik ut. 

 Her på Alpinariet, trur eg. Med vekster frå diverse høgfjellslandskap.
 Super interessant!
 Og på veg mot den siste delen av hagen
Der det framleis, i midten av Oktober, var nokre fine blomster ute.
 Park-bench-life
 Klatreplante-tunnel
 Litt usikker på kva dette var, men fint likevel
 Og så gjekk vi inn i drivhusa for å prøve å finne m.a. dei kjøttetande plantene (som vi aldri fann)
 Men desse var ganske fine
 og desse også
 Mens skillpaddane var creepy (Daniel er uenig)
Vi tok ein omveg heim med trikken, og fekk sjå meir haust og meir av Vest-München. Den beste tysklæraren min (ho på Goethe) har fortalt at folk står på skøyter og isdansar til musikk i Nymphenburg-parken på vinteren, så neste gang vi tar turen blir nok då. Enn så lenge er det straks helg, kos and all that jazz (dvs all that Brazilian jazz - vi skal møte folk frå tyskkurset mitt på jazzklubb imorgon). Og under ein måned til første München-besøk!