Det har vore veldig rolig på studentheimen vår den første veka - stille etter 23, ingen høg musikk (i alle fall ikkje i jente-bygget), og ingen andre oppsiktsvekkande lydar. Men i natt våkna eg klokka 04.30 av høglytt roping utanfor vinduet. Heldigvis bur eg i andre etasje (og Daniel i samme etasje, berre i gutte-bygget), men det var ubehagelig nok likevel. Ein mann sto altså utanfor og ropte ting som "Stephanie, mach die Tür mal raus, Scheisse, sprich mit mir, ich weiss wo du wohnst, du bist...". Det varte ganske lenge, og han prøvde å komme seg inn, men det er kodelås på utgangsdørene (men desverre er koden ganske lett å finne ut av, om ein ser på skiltet ved døra om når studenthuset opna for første gang...... heldigvis var han altfor ute av seg til å tenke så langt). Uansett. Til slutt kom heldigvis politiet. Etterpå har eg funne ut at det ligg ein heim "für behinderten Leute" like borti gata, men at det likevel er første gang dei på gangen her har høyrt noko sånnt. Så, frå å ligge våken i natt og tenke at vi må bort og ut herifrå så fort som mogleg, så er eg ikkje så stressa lenger no. Men det er framleis skummelt å gå ned gangen og på do i mørket om natta.
....for det er ikkje bad på rommet, men heller felles-toalett og felles-dusj på gangen. Dorms indeed.
Her er nokre bilder av rommet (for anledning litt ryddig)
Litt kjip seng (og kun 90cm), men ellers heilt ok
Regnver, te og tysklekser
Hehe, her er det minst ein guilty pleasure i bokhylla - kven skulle trudd at eg skulle lese (og bli hekta på) ei sånn bok.... men så hadde eg heller ikkje sett for meg å bu på einmannsrom, i jentefløyen på ein katolsk studentheim.
Ikkje heilt ryddig altså....
Vakkert vegg-til-vegg-teppe, med avtrykk frå tidlegare bebuarar. Noko av det første Daniel og eg handla inn her var flipflops for å kunne gå rundt på romma våre (og for Daniel sin del, for å driste seg inn på den illeluktande gutte-dusjen)
Lærebøkene mine - etter fire dagar på kveldskurs merkar eg at tysken har komt seg eindel, men støter stadig på ting eg ikkje hugsar, og er ustø på.
Og av andre tyske ting har eg oppdaga ein yndlingslunch: vollkornsbrot med hummus, avocado og reddik. Nam!
No: tilbake til tyskleksene - vi har fått i oppgåve å skrive ei krimnovelle til mandag. Ikkje min yndlingssjanger, men ute er det perfekt ver for å sitte inne og gjere lekser - og i helga blir det 15 grader og regn. Ganz schön kalt, men også litt koselig :)
Friday, August 31
Tuesday, August 28
Heimat?
No har vi vore i München i snart fem dagar, og sjølv om alt framleis er veldig ferskt og framand, så byrjar vi å sjå for oss året her. Vi har funne nokre fine parkar, ei (mega-)kort joggeløype, matbutikkar, gode restaurantar, blad og no endelig: internett på rommet. Men first things first.
Vi følte oss som ganske håpløse turistar då vi skulle kjøpe billett, skjønne sone-systemet og finne ut kva slags s-bahn det lønna seg for oss å ta
....men til slutt kom vi oss avgårde. Svette og overlasta med stash lagde vi oss eit bagasje-fort.
Første matbit i Tyskland - på kjeden Vapiano (heilt greit, og ganske billig, men styrer langt unna pizza med fiken og honning i framtida). Og etter litt middag og påfølgande shopping i nærområdet (Pasing), såg vi litt av "Heimat 2" på senga og la oss tidlig.
Neste dag kom vi oss inn til sentrum og utforska. Fann blant anna ein søt liten park, Hofgarten, som viste seg å vere ein bra plass for dog-watching
....og så: Tysk mat. Erke-tysk mat, til og med, på Zum Alten Markt, like ved Virtualienmarkt.
Daniel var storfornøgd med Wurst-tallerkenen og ølen. Og som om denne lunchen ikkje var nok, åt vi enda meir erketysk mat på lørdag. På kvelden dro vi nemlig langt opp i nord-øst av byen (litt sånn "according to the map, we've only moved 3 inches"), til Freisinger Hof i Oberföhring. Der åt vi ein rett som i bunn og grunn var kokt biff, med stekte poteter og diverse sausar (eple-pepparrot, spinat og grasløk). Heftig kost, med andre ord, men ganske digg.
På vegen heim tok vi oss ein tur gjennom sentrum og striregnet, og søkte ly i passajar mellom delar av eit slags kjøpesenter.
På søndag var veret minst like ustabilt som på lørdag, så vi bestemte oss for museum og Daniel fekk velge. Det blei Deutsches Museum, litt a la teknisk museum i Oslo. Sjølv om det var eindel spennande ting (og sikkert bra for flyskrekk, Guro?), så merka eg at eg er mykje meir tolmodig på kunstmuseum enn på andre museum.....
Etterpå sto vi ei stund og såg på blandinga av striregn og sol...
....og regnbuer.
Siden vi ikkje har wifi på romma våre, heng vi eindel på kafear som har det. Slik som her, mandag morgon.
Mandag kveld tok vi turen til Schwabing på leiting etter ein restaurant som tydeligvis ikkje eksisterer lenger. I mangel på den, fall valet på ein meksikansk med det urovekkande navnet Tacos and Tequila. Daniel gjekk dog for Margharita, og prøvde å sjå så macho som mulig ut med den.
.........
Eg drakk Mojito
...og så kom berget av mat. Porsjonskontroll er tydeligvis ikkje eit kjent begrep overalt her
For å gå av oss noko av middagen, tok vi turen bort til Olympiaparken og gjekk til toppen av Olympiaberget.
Heilt fantastisk utsikt (med Alpene i det fjerne bak oss)
Ganske kjapt gjekk sola ned, og det var superidyllisk og romantisk i parken.
På veg heim - brand new metrostasjon og eldgamle metrovogner.
Det var dei første dagane her, sånn ca. No ventar litt mindre ferie og litt meir kvardag: språkkurs.
Vi følte oss som ganske håpløse turistar då vi skulle kjøpe billett, skjønne sone-systemet og finne ut kva slags s-bahn det lønna seg for oss å ta
....men til slutt kom vi oss avgårde. Svette og overlasta med stash lagde vi oss eit bagasje-fort.
Første matbit i Tyskland - på kjeden Vapiano (heilt greit, og ganske billig, men styrer langt unna pizza med fiken og honning i framtida). Og etter litt middag og påfølgande shopping i nærområdet (Pasing), såg vi litt av "Heimat 2" på senga og la oss tidlig.
Neste dag kom vi oss inn til sentrum og utforska. Fann blant anna ein søt liten park, Hofgarten, som viste seg å vere ein bra plass for dog-watching
....og så: Tysk mat. Erke-tysk mat, til og med, på Zum Alten Markt, like ved Virtualienmarkt.
Daniel var storfornøgd med Wurst-tallerkenen og ølen. Og som om denne lunchen ikkje var nok, åt vi enda meir erketysk mat på lørdag. På kvelden dro vi nemlig langt opp i nord-øst av byen (litt sånn "according to the map, we've only moved 3 inches"), til Freisinger Hof i Oberföhring. Der åt vi ein rett som i bunn og grunn var kokt biff, med stekte poteter og diverse sausar (eple-pepparrot, spinat og grasløk). Heftig kost, med andre ord, men ganske digg.
På vegen heim tok vi oss ein tur gjennom sentrum og striregnet, og søkte ly i passajar mellom delar av eit slags kjøpesenter.
På søndag var veret minst like ustabilt som på lørdag, så vi bestemte oss for museum og Daniel fekk velge. Det blei Deutsches Museum, litt a la teknisk museum i Oslo. Sjølv om det var eindel spennande ting (og sikkert bra for flyskrekk, Guro?), så merka eg at eg er mykje meir tolmodig på kunstmuseum enn på andre museum.....
Etterpå sto vi ei stund og såg på blandinga av striregn og sol...
....og regnbuer.
Siden vi ikkje har wifi på romma våre, heng vi eindel på kafear som har det. Slik som her, mandag morgon.
Mandag kveld tok vi turen til Schwabing på leiting etter ein restaurant som tydeligvis ikkje eksisterer lenger. I mangel på den, fall valet på ein meksikansk med det urovekkande navnet Tacos and Tequila. Daniel gjekk dog for Margharita, og prøvde å sjå så macho som mulig ut med den.
.........
Eg drakk Mojito
...og så kom berget av mat. Porsjonskontroll er tydeligvis ikkje eit kjent begrep overalt her
For å gå av oss noko av middagen, tok vi turen bort til Olympiaparken og gjekk til toppen av Olympiaberget.
Heilt fantastisk utsikt (med Alpene i det fjerne bak oss)
Ganske kjapt gjekk sola ned, og det var superidyllisk og romantisk i parken.
På veg heim - brand new metrostasjon og eldgamle metrovogner.
Det var dei første dagane her, sånn ca. No ventar litt mindre ferie og litt meir kvardag: språkkurs.
Friday, August 3
Sel
Det har gått nokre veker sidan vi var på Mykonos no, men it's all coming back to me now
Sidan første gang vi var på Mykonos har Daniel kalla meg sel...
...og denne gangen fann vi det perfekte sel-antrekket
Ikkje akkurat sel, men superdigg sverdfisk siste kvelden på verandaen
Men no: tilbake til pakking, rydding, vasking, ordning og kasting.
Sidan første gang vi var på Mykonos har Daniel kalla meg sel...
...og denne gangen fann vi det perfekte sel-antrekket
Ikkje akkurat sel, men superdigg sverdfisk siste kvelden på verandaen
Men no: tilbake til pakking, rydding, vasking, ordning og kasting.
Subscribe to:
Posts (Atom)




























