Sunday, June 25

Ække så iiiinnmari kult liksom

God damn! Eg, Pappa og Tuva skal køyre til Trondheim i natt. Vi har planlagt opp mot togets avreise klokka to, og fest etter vi kjem fram til Oslo klokka seks.
For fem minuttar sidag seier Tuva "Hm. Tar turen Trondheim-Oslo 4 timer? Trur den pleier ta 6. Og vi skal være framme klokka seks?" Eg høyrer dunk-dunk-dunk crescendo i hodet og piler ned trappa for å sjekke togtidene. Jajaja. Klokka 09.50!!!
Jesus Fucking Christ.
Ser for meg kossen det ville blitt imårra når vi nådde fram i god tid, klokka 13.00. "Tuva, den gode nyheten er.... vi er fortsatt i live. Den dårlige er...".
Sofa King Stupid(ooh. Den serien var litt undervurdert. Av og til).

Av nordlandsord som har gjort sitt inntog i vokabularet mitt denna helga:

Fitteslo=tja. Første delen seier seg sjølv. Andre del kjem av "fiskeslo". Men korleis det skal brukes og kva det betyr; derom strides de lærde(aka Ida, Ivar og Marianne)

Freaky frokost

Fotokollage i bryllupet. Kozelig.
Mamma.
Fine fontenegreier.
Sheffield.
Ingen elg, men likavel. Skogn by midnight.
Bensinstasjon in the middle of nowhere, mao. ein eller annan stad mellom Steinkjær og Mosjøen.
Heva øyebryn.
Utanfor Rock Cafè.
Gammal dame fremst i den lange taxikøa.
Veldig lang taxikø.
Sjukt! to egg med dobbel plomme. Som to par siamesiske tvillingar.
__________________________________________________________________
Bodø Rock City. Ganske digg å vere her. Ganske langt å køyre sjølvsagt, men men. Vel verd bryet. Ida, Idas vennar og Idas hus er alle ganske fantastiske. Såpass at det fristar å unngå noko meir familiesamvære. For idag. Altså. Tuva vil eg jo alltids vere med, men ho skal eg jo vere med den neste veka anyhow. Men ja. Skal sikkert bort dit etterkvart. Mørkved altså. Pappa vil det slik. I mellomtida er det fint og herlig å sløve.

Thursday, June 22

Om att og om att

Pakkehelvete x2.

Alt eg treng dei neste to vekene. I ein sekk. Ikkje ein altfor stor sekk heller. God damn.
Dessuten har ipod klikka, men snille, vene, vakre, veslebror lar meg låne sin. Mens han prøver å fikse min. Sweet:)

Gler meg veldig til Bodø. Familiefest og Ida; kva kan vel vere betre? tja... Oslo med Tuva, Jens Martin og Even. For ikkje å gløyme Roskilde. Idag fekk eg ordna telt, til og med. Ting skjer.
Først og fremst er det sjukt herlig med ferie. Såpass herlig at eg har lyst til å sitere Cliff Richard. Men av hensyn til andre... vel eg å spare på klisjeane.

Håper ikkje vi får motorstopp imårra. Og håper Pappa sovner på veg opp på Strynefjellet, slik at eg kan prøve å bryte lydgrensa. Sånn ca.

Tuesday, June 13

Pakkehelvete

Imårra reiser eg til Bergen. Eg reiser dog såpass seint at eg ikkje får nytt byen, kun kjørt litt rundt i den, funne parkeringsplass og ei seng å sove i(med melodien til ei hand å holde i).
Gleder meg som ein unge til England på torsdag, Bodø neste helg og Roskilde helga etter. Skikkelig deilig ferie.

Dei siste vekene har gått styggfort. Stygt fordi eg har jobba så mykje, og fort for samme grunn. Altfor fint ver til å jobbe, altfor lange dagar, lite søvn, lesing og soling. Men det har igrunnen vore fint. Greit nok. Og alt leier jo fram mot sommarens udiskutable høgdepunkt: ferien min.

Av herlige lyspunkt i kvardagen kan eg nevne:
-sol og tilhøyrande is
-The Unconsoled av Kazuo Ishiguro
-Neil Young
-Verdas beste postkort frå to av verdas beste folk(aka Ida og Ole. Ida eit hestehode framfor Ole, minst)
-rakett/kadett/grønt monster/skranglekasse/vrak(kjært barn, mange navn)

Men no: pakking.

Friday, June 2

High Speed

Vamoose - (US sl) go away quickly.

Takk, takk, da veit vi det.
Dei siste dagane har gått så uendelig, skummelt og deilig fort. Fra bilkjøring til Hannas(åj, det blir nesten Hamas) fantastiske nye hannas superduperhits-kassett. Enveis & stengt gatehelvete i Bergen sentrum, men det ordna seg. Blei etterkvert litt inne i gatesystemet, og kunne imponere(øhm, ok, kanskje det er å ta vel hardt i, men ikkje skuffe eller utsette Ida for unødig fare eller omvegar). Litt ihvertfall.

Verdens beste kebabsjappe/bryllupmiddagslokale i Gravdal, kjøring utover, skulle nesten hørt på "Go West", men det får bli neste gang. Ulovlig parkering, råning, nesten-vitne-til-blind-mann-overende-på-motorveien, slagskip, rimibutikkar sjølv i den ytterste periferien og lange, kalde fingrar(ikkje mine). Alt dette handler sjølvsagt om biltur med Ida igår. Fan-fucking-tastic.

Pub quiz og eksamensfest var sjølvsagt fleire høydarer, men høgst av dei alle er torsdag morning og ettermiddag-kveld. Eksluderer, eventuelt set parantes rundt formiddag/midt på dagen ettersom den bar meir preg av litt unødvendig selskap, sult og sko.

Jobbing er igang, uten at eg kan kalle det helvete. Idag var det nærare himmelen, faktisk. Kompliment, smil, latter, spørsmål, applaus og kaffe med varm melk.

Friday, May 26

Back to basics

Etter lange timar på buss og på jobb og korte timar i bil er eg heime.Kan ikkje seie at det følest heilt optimalt, sånn foreløpig. Skal vel ein del til for at det skal kunne følest optimalt nokon sinne. Det er ikkje kjempekjipt, berre litt kjedelig. Eg er slapp og rastlaus og kjedar meg. Kjem sikkert til å komme med liknande stemningsrapportar gjennom heile ferien i Naustdal. Feriens høgdepunkt blir dei vekene eg er bortreist.

Merka forresten veldig at eg var komen til landet då eg satt på ferja over Sognefjorden igårkveld. Den eine mannen meir harry enn den andre. For å illustrere. Den eine/første hadde på seg mellomblå, godt brukte, men ikkje på ein kul måte, dongeribukser(eg er sikker på at han også bruker det ordet). På overkroppen; jakke i same stoff og farge. I rest my case. Den andre steig ut av bilen sin ca eitt minutt etter at eg hadde fulgt den første med blikket medan han leita etter toalett på dekket. Den andre var kledd i svart. Svart genser, svarte jeans som var trange, men ikkje på ein kul måte, og schtøgge, kvite joggesko. Eg kan for enkelhetens skyld kalle den første Ronni(han såg ut som ein litt beskjeden, lovlydig(!) Ronny, som trur at adidas er tøfft, men akkurat litt for tøft for seg sjølv), medan eg vel å døype den andre Dan-Børge. Av åpenbare grunnar(eg tenker mest på håret igrunn, derso mdet ikkje er åpenbart. Har ein snikande anelse om at det ikkje er det). Kor i helvete er det kameraet når eg treng det?!

Men av positive nyheter; fekk ein ny sjekk frå tantene mine. 250£ Kjem damn godt med den neste månaden. Dessuten er det sol her. Herlig sol. Naustdal er grønt, og sjølv om det er mange mørkegrå skyer på himmelen, kan ein sjå det blå langt der oppe, og sollyset lyser(logisk nok) og varmer godt.

Wednesday, May 24

in limbo




Er ikkje heilt sikker på kva det betyr, men trur det skildrar mi tilstand akkurat no.
Hadde siste eksamen igår. Følelsen då eg gjekk ut av eksamenslokala; den beste på veldig lenge. Samstundes betyr det at semesteret er over, og det er ein meir kjip følelse. Var på siste quiz med Tove, Anders, Even og Halvor igår. Kjipt å tenke at eg snart ikkje kjem til å sjå dei att på aldri så lenge. Det blei ganske mange øl. Deretter djup og litt vond samtale på kjøkkenet med Anders.

Eg gjekk forresten på fjelltur i helga. Ikkje Ulriken, men likevel.

Monday, May 22

Ny dag, nye muligheter

, for å sitere Ingvild.

Idag handler nettopp om det. Det har vore ein ny dag, som samtlige andre dagar. Likevel kjennest den ekstra ny. Det er siste dag før siste eksamen. Eg har vore på biblioteket sidan klokka ni, utan å ha fått lese nevneverdig.

Heile dagen har eg gått og tenkt på å invitere nokon på middag, og jammen turte eg ikkje det også. Det såg lenge stygt ut(for det å skulle tørre å invitere) men plutselig gjorde eg det. La gå, det var ganske flaut. Trur eg rødma og sånn. Men det gjekk bra. Han måtte tenke seg litt om, angåande lesing og slikt. Men hadde egentlig lyst, og sa ja. Det letta utrolig at han gjorde det. Ellers ville eg måtta tatt imot Ingvilds tilbud om baccardi og rødvin ikveld. Og det ville kanskje ikkje vore så lurt, med tanke på eksamen imorgon.

Yeah yeah (yeahs).
Håper det blir koseleg ikveld.

Over og ut.

Thursday, May 18

The nightly disease

KAKE! Oppvask er satans verk

Sludder og pølsevev

Ah. Då er det overstått. Eksamen på tirsdag, fest den kvelden, tidleg frukost, tog og sosialt samkome på nasjonaldagen. Alt har gått kjempefort, sansynlegvis fordi det stort sett har vore usansynleg kjekt.

Eksamen i nyare historie gjekk ganske så bra. Skreiv om den norske skipsfarta rundt 1850, demokratiseringa i 1884, vanskelege tilhøve i dei nye industribyane på 1800 talet og til slutt; ei samanlikning mellom den andre verdskrigen og den kalde krigen + nokre av den kalde krigens konsekvensar på verdssamfunnet i etterkrigstida. Puh. Ikkje ein gang kyllingmannen gjorde meg ukonsentrert. Det einaste var ein liten halvtime som gjekk med til dagdrømming og påfølgande stress i eitt-tida. Men var ganske koseleg dagdrøyming, så dermed er det vel greit.

Festen var skikkeleg koseleg. Mange kom, deriblant mange kvalitetsfolk(til dømes Ida, Ole&Ole, Even, Halvor, Tove, Ann-Kristin, Kristen osv). Merka diverre også at enkelte gamle og/eller litt perifere vennar som eg har lite kontakt med, ikkje nødvendigvis er kvalitative innslag i min sfære. Aj, det vart teit. Men kan kanskje berre seie det slik at det ikkje er tilfeldig kven eg tilbringer mindre tid med enn andre.

Onsdag morgon var brutal. Etter 3-4 timers søvn ringte vekkerklokka, utan sympati for fyllasjuke, kvalme og trøtte meg. Etter litt sjangling mellom seng og bad, gjerne med ei bøtte i armane og håret forsøksvis ikkje i kontakt med andletet, kom eg meg bort til Ida og Ole. Kjipt å vere så dårleg, men etter litt cola, pittelitt frukost og tid tilbrakt så stilleliggande som mogleg på soverommet deira var eg fit for fight. Eller, i alle fall fit for fun (aka 17maitoget).

Rare bergensarar som ikkje tør svare "hipp hipp" med "hurra". Har fått litt digga på
-hipp hipp;
-Hurra!

Ikveld er eg litt småkvalm, veldig mett og lukkeleg. Årsakene til denne tilstanden er å finne i godt selskap(sjølv om dei har gått no), Alan Partridge, Kaker(sjokolade, gulerot og pære), pølser(Den herlige, religiøse knekk-lyden) og generell 17.maistemning. Kan ikkje hugse sist eg åt så mykje. Men som det vart sagt til Ida(det var eg som sa det): Det er ikkje som om ein et så mykje kver dag i året(la oss håpe). 17mai kun ein gang kvart år osv.

Monday, May 15

Eksamensstund har gull i munn

It's that time of year again.
Har vore ganske rolig, lite stressa i heile dag. Følt at eg ikkje har noko meir å lese på, og at eg ikkje gidd repetere dei keisame tinga eg har lest. Men så les eg tidlegare gitte eksamensoppgåver, merker at shit. Hadde eg fått dei oppgåvene, ville eg hatt problem. For å roe meg forsikrer eg meg om at dei same oppgåvene ikkje blir gitt to år på rad, så dermed er eg trygg for dei.

...men no merker eg at det er så uendeleg mykje eg ikkje er sikker på. Hovudsakleg innan norsk historie. Eg hatar den dela av historia. Skulle ønske eg kunne velge det bort.

Anyway. Blir bra å få utdelt eksamensarket imårra, sjå på oppgåvene, bestemme meg for kva og korleis eg skal skrive, komme igang, ta pause, levere inn og gå ut i den herlige mailufta.
I slike augenblinkar vil eg høgst truleg sette ekstra stor pris på at eg ikkje har pollen(eller nokon annan)allergi. Og så vors med mange bra gjestar på kvelden. Det blir kos.

Friday, May 12

Dagen er ikke helt den samme uten....

Eg kom over noko ganske morsomt for nokre dagar sidan. På eit debattforum på vg.no. Trur det sto som følger:

Røyk er akkurat like skadelig som alkohol, bare i en annen grad.

Wednesday, May 10

Parklife

(Musèhagen er fin, sjølv om bikinifolk ligg overalt, og enkelte av dei snakkar om ganske schtøgge ting)
Skikkelig fin dag, som diverre har gått så altfor fort. Veit, den er ikkje over enda, men no er eg såpass trøtt og sånn, at den er så godt som over.
Tidleg oppe, laga matpakke, skaffa plass til både meg og Ida på biblioteket, møtte Janne og Gunnar, åt matpakka, las litt, var på kollokviegruppe ute i sola osv.
Sola var skikkelig varm. Lurer på om eg er litt rød når eg kjem heim igjen.
Men dagens soleklart beste nyhet; skal på fjelltur på lørdag(dersom veret er bra, skølvsagt). Over vidda er planen. Det kan jo bli bra. Det blir bra. Om ikkje best, så bra.
Hoho. Midtstilt og greier. Fett nok.

Monday, May 8

Tenk at det er eit år sidan

Awww. Men ein mjuk gut innerst inne
Oh. Mr Tough Guy Andreas
Dei gamle er framleis eldst. Rart å tenke at det sikkert er ein av dei siste gangane.
All in the family

Mange slektningar, fat, flasker, program, sangar og smil.

Ikkje akkurat blåmandag

Heller.... tja. Gulmandag kanskje? Eller lyserød(som skuldrene til Ida).
Ihvertfall. Sola har stått på full styrke og gjort Bergen om til eit herlig sommeraktig land.
Eg har gått i skjørt for fjerde dagen på rad, sleika pittelitt sol og drukke store mengder vatn.

Leverte endelig oppgavene, og har ein god følelse. Trur sjølvsagt ikkje eg kjem til å bli genierklært, men trur dei er rimelig bra. Satser på det. Men imårra må eg finne ein litt bedre leseplass, der eg ikkje fell for fristelsen det er å rote rundt på nettet.

Royals bananasplitis er ganske nam. Akkurat passe herlig, akkurat passe kvalm. Sweet:)

Wednesday, May 3

Kula Shaker














Tydeligvis er Kula Shaker kontroversielle greier. Det vekker engasjementet i såvel meg, Jens Martin som kanskje mest av alt Anders. Til dei grader. Er ganske kjekkt å krangle, egentlig. Å vedde og vinne er ganske herlig. Og å drikke øl etter ein lang dag på biblioteket. Den (rimelig) gode samtale.

Men. Dødskjipt å finne ut at ein har tapt veddemålet likevel. At ein plutseleg skyldar 300kr. Fekk lyst til å grine, hyle, sparke, klore, slå og stikke. Men greide meg med å kun gjere sistnevnte. Likevel blei dagen skikkelig bra. Det kan ha noko med alle dei digge folka i nærleiken(Ida, Janne og Gunnar) å gjere. Dvs; det har alt med dei å gjere. <3

Bildene tok eg og Ida på fridagen vår. Berre for å minne kvarandre, og alle andre om kor deilig Bergen er. Eventuelt for å minne meg sjølv på at eg ikkje treng angre på historiestudier framfor karriere som fotograf. Ikkje at det nokon gang var ein plan, å fotografere altså. Men litt kjekkt. Okey; veldig kjekkt.



....16. mai. Countdown to extinction.

Wednesday, April 26

Flinkjenteveke




Var(tydeligvis) på Ullriken på mandag. Trudde aldri eg skulle greie det, men det gjekk faktisk ganske bra. Slitsomt; sjølvsagt. Men framfor alt bra. Tok passeleg lang tid, blei svett, deretter kald og til slutt skjelven. Kan ikkje skjønne at eg har venta så lenge med å gå opp dette fjellet. I framtida vil eg gjere det ofte, når det er fint ver. Dvs, kanskje ikkje så ofte, men fleire gangar i det minste.

Igår møtte eg Ingrid, og gjekk på Spesial med ho(hadde heilt gløymt at det nettopp vart stengt av matvaretilsynet, men det betyr sikkert berre at det er reinare der enn på lenge). Utrulig bra å diskutere filosofi, psykologi, kjærleik og bygde(grøfte)fyll- Nesten litt synd å måtte gå vidare til Kvarteret, men veldig koselig der igår. Wallace liker sjølvsagt Wensleydale.

No er eg nervøs. Teite meg.

Sunday, April 23

Ryddig rom



Kva kan vere bedre, etter ein lang dag på datalab med oppgåve, som ein ikkje får bra til, enn å komme heim, åpne døra til soverommet og Voila:

Alt rotet er borte. Senga er oppreidd, golvet støvsuga, vinduet på gløtt og alt er gjort av ingen ringare enn lillebror Martin!

Var nesten sånn at mista munn og mæle(om det uttrykket nokon gang skal brukast, må det vere her og no). Tenk at Martin.... Ufatteleg. Ufatteleg bra. Ingvild kunne supplere med eit referat av hans kommentar: "Eg skjøner ikkje at ho kan leve i alt det rotet". Jaja.

No gjenstår berre oppgaveskriving. Mykje oppgaveskriving. (føles som om Arctic Monkeys er the soundtrack of my life)

Saturday, April 22

Fantastisk lørdag

Har ikkje hatt så deilig lørdagsfølelse på kjempelenge. Spent og glad. Sol ute, vatn, eple, gulerotkake som eg må lage glasur til.
Bursdagsfest hos Ole blir knall. Fekk nettopp telefon frå Anders som bekrefta val av gave.

Best av alt: henta Roskildebillett idag. Heilt ubeskrivelig deilig å trekke kortet, sjå "godkjent" lyse mot meg, holde billetten i handa, legge den sirlig mellom to sider i ei historiebok.

Åååh. Gler meg så utrulig til ikveld. Klarer knapt sitte stille. Har mest lyst til å springe heim.

......Arctic Monkeys på fest og Hulen ikveld. :D

Tuesday, April 18

Fucka dessert

Mamma og Pappa har ein slags uvane der dei inviterer folk som elles gjerne ikkje passer inn i dei fleste sosiale kontekstar. Desse invitasjonane dreier seg ofte om middag på høgtidsdagar. I dette tilfellet blei det utsatt frå 1 påskedag til 2 påskedag, men gjesten var den same:den særdeles ustabile organisten Øystein. Eg kan kanskje skildre han.

Mamma påstår at Øystein er i byrjinga av 40åra. Av utsjånad kan det sjå ut som han har passert 50. Han dunstar av tobakk og tek seg ofte turar ut for å røyke. Dette gir seg utslag i nær konstant røyk hark og hosting. Æsj. Han legg stadig på seg. Idag hadde han kneppa opp dei tre-fire nederste knappane på skjorta, så vi var alle meir eller mindre frivillige vitne til magen/vommen hans. Latteren hans er kanskje det verste. Den er høg, skingrande, buldrande og psykotisk. Han ler av nærast alt han sjølv seier. Einaste gangane latteren stilnar, er når han merker at ingen andre ler. Dette merker han sjelden raskt, men når det først går opp for han kjem gjerne ein kommentar som "no trur dei vel alle at eg er dum. La gå, eg er litt dum". Så eit sukk eller eit nytt latterbrøl.

Det skal seiast. Det er synd i Øystein. Litt i alle fall. Dei fleste høgtider blir han innlagt på psykiatrisk. Men eg greier ikkje ha sympati med ein ekkel ekkel ekkel mann som ser sultent på og forjeves prøver å sjekke opp jenter på 16-17 og forøvrig også fordi.... vel. Eg kjem til det.

Vi sit rundt spisestuebordet. Med vi meiner eg mamma, pappa, mine brødre, to kameratar av broren min og sist(men så absolutt ikkje minst); meg sjølv. Middag er konsumert. No står dessert for tur. Ostefromasjkake, stikkelsbærdessert og marengs med krem og jordbær. Nam. Det er kanskje litt stille rundt bordet. Kanskje fordi folk et, kanskje fordi ein ikkje har noko interessant å snakke om lenger. Mamma prøver å få i gang litt samtale, og spør om Øystein har dvdspelar. Han nikker og seier at han har videomaskin. Mamma smiler og spør om han då ser ein del film. Han svarer at han ser myyykje på film. Så lener han seg framover og stønner tydeleg fleire gangar. Så ler han. Det blir stille rundt bordet. Eg og guttane ser forlegent på kvarandre. Forlegne på hans vegne. For ein eller annan grunn tenker Øystein "ah! dette slo jammen godt an. Trur eg gjentar det for den andre enden av bordet, der ungdommane sit. Kanskje kjem dei til å synes eg er enda kulare då". Han gjentar det. Kvar bokstav, kvar lyd, kvar gest. Det blir enda stillare. Sånn at vi kunne hørt det om nokon hadde sluppe ein svamp ned i ein sakkosekk i kjellaren. Sånn ca. Han føler tydelegvis at tida er inne for å invitere det høgst ufrivillige publikummet inn i hans samtale. Mora mi blir stilt spørsmålet av alle dessert-i-presteboligen-på-andre-påskedag-spørsmål;
Kva synes du om porno?

Heilt stilt. Musestilt. Den absolutte tystnad. Mamma svarer at ho ikkje har noko forhold til det. Han strekker seg litt bakover i stolen. Seier at porno kanskje er litt dumt. Klappar seg på magen og kjem med punchline'en
Men eg syns det er fint med litt porno av og til.

Herregud. Det var som å vere på settet til the Office. Er ikkje sikker på om David Brent ein gang ville laga slike stønnelydar.

No skal eg sove. Prøve å fortrenge alt saman. Sove som ein katt i den lange natt. Sånn ca.