Sunday, October 6

Høstferieblues

Har nettopp hatt ei vekes høstferie, og føler meg langtifrå klar for å gå tilbake på jobb. Heldigvis er mandag vekas roligaste arbeidsdag, så eg får ein grei start. Men det er likevel altfor lenge til juleferie.
Såpass lenge at det fristar å bli gjenstand for ein slikt nabovarsel:


Men skal prøve å holde meg, i alle fall til litt uti November. I år skal vi nemlig arrangere jul her heime for første gang, med heile den utvida familien Oltedal (Oltedal, Løken Oltedal og Kvalem Oltedal).

Jul blir derfor også siste frist for å ha ferdigstilt oppussing i leiligheten. Planen er at stua etterkvart skal ha ca denne planløysinga, inklusiv bibliotek:



Og eit av dei siste tilskota til stua var denne sjenken

(ferdigmontert av Daniel i rekordfart)

Og soverommet er takka vere den samme Daniel snart ferdigmalt i den fargen eg alltid har drømt om å ha på soverommet.

I mellomtida har eg ein god unnskyldning for å vere mest tilskuer til maling og montering, kroppen min er nemlig i full gang med å transformere seg frå dette:

 til noko slikt:
Kryssar fingrane for litt mindre strekkmerker og ingen tatovering.
Og ei velskapt lita jente i ca midten av februar.

Friday, August 2

Back for Good

Vi er endelig tilbake i Oslo for godt! Riktignok skal vi bort nokre gangar i løpet av hausten, men stort sett kun på helgeturar eller haustferie, og ingenting i nærleiken av eit år til i utlandet. Bryllupsreisa til Lofoten var nok siste lange ferie sammen på ei god stund, så vi prøvde å nyte det til det fulle. Det var ikkje så vanskelig:

 Det var nemlig så fint vær som her på bildet nesten samtlige dagar!
 Vatnet var dog iskaldt, så dette var så langt uti som nokon av oss gjekk
 Utsikt frå haugen over huset vårt
 Lunchpause i Sakrisøy med tørrfisk-utsikt
 Å, ja - i Å brukte vi tre bryllupsgåver samtidig: to par solbriller og ein Lofoten genser
 Typisk Oslo gutt på veg opp på eit fjell - joggesko, jeans og hendene i lomma.
 Er det bryllupsreise så er det bryllupsreise

 Men på toppen var det tåke
 Ein av to dagar utan sol, her litt old school-scenery i Henningsvær
 Og Daniel kjempar med ei old school-regnjakke heime i huset. Vi har foresten ikkje dokumentert det som kanskje prega vår tid i huset aller mest denne veka, nemlig Pin-up. Mellom oss fortærte vi 30 is på 8 dagar. Not bad/very bad.
 Men neste dag var det fint igjen, så vi gjorde eit nytt forsøk på fjelltur, denne gang utan tåke på toppen.



Sånn var utsikta frå toppen. OK+

 Sauene der oppe lot seg ikkje affisere av turistar, vind eller utsikt.

Og no tilbake i leiligheten er dette ca det einaste som står att i stova, og sultefora på tv-kanalar og internett som eg har vore, blir det litt multitasking.....eller vegging, som nok er ein bedre beskrivelse.

Men om mindre enn ei veke er stua forhåpentligvis heilt ferdig og klar til å brukast ikkje berre til å sløve framfor skjerm, men kanskje invitere på middag og sitte rundt spisebordet. Og uansett kor raskt eller sakte oppussinga går: det er utrulig deilig å vere heime igjen!

Sunday, July 7

Tårerekord

Filmfest München er over, og eg har satt ny personlig grinerekord til ein film, i alle fall no i mitt voksne liv ("Black Beauty" som 12-åring tel ikkje heilt lenger).

 Denne filmen, den japanske "Like Father Like Son", forårsaka tårerekorden. Eg grein til og med minst like mykje morgonen etter, når eg skulle forklare Daniel kva som skjer i filmen.


Ellers har eg sett 11 andre filmar, nokre bra, nokre dårlige og mesteparten midt i mellom. Den einaste andre eg likte godt var "What Maisie Knew" - mykje på grunn av Aleksander Skarsgaard, men også fordi historia var så fin og trist. Og "Der blinde Fleck", om konspirasjonsteoriar rundt Oktoberfest-bombeattentatet, var også bra.

No er det plutselig berre nokre få dagar att i München, på kvar si side av ei vekes ferie i Austerrike med Mamma, før vi flyr heim til home sweet home, Fuglehauggata, oppvaskmaskin, tv, dobbeltseng, dusj, parkett, veranda, stille naboar, stort og tomt (men ikkje for lenge) kjøleskap, Frognerparken og etterkvart oppussing. Can't hardly wait.

Tuesday, July 2

What's the world got in store

Den nydelige Wilco-låta har eg vore avhengig av dei siste dagane, og eg har hørt på den mange gangar på vei til og frå kino. Det er nemlig filmfestival i München denne veka, og sidan eg nesten har sommarferie no, har eg kjøpt gullkort til meg og sølvkort til Daniel - tilsaman 16 kinobillettar. Siden Daniel har semesterinnspurt, samtidig som han forøvrig er sjuk, har eg stort sett gått på kino aleine. Litt skummelt å komme heim til Pasing etter at siste bussen har gått og måtte gå eller ta taxi heim aleine med skumle scener frå filmen eg nettopp såg surrande rundt i hodet.
Sålangt har eg sett fire filmar: meksikanske "Heli", amerikanske "Stuck in Love", engelske "Everyday", og "Harms", ein tyske gangsterfilmen frå München - som var den mest skuffande av filmane sålangt. Ikveld skal eg sjå ein filipinsk film som heiter "Thy Womb" og deretter amerikanske "Yellow". 
S-bahnestasjonen i Pasing i solnedgang, på veg til kino
Fontenen ved Universität, på veg heim frå kino



Sidan sist har vi også vore på ein liten utflukt til Garmisch-Partenkirchen

Først lunch og min nye favoritt: Rhabarberschorle

 Deretter bar det opp til skistadion og stien vidare
 ...til Partnachklamm. 
 Veldig dramatisk gorge - som er enda meir dramatisk, og skummel, om vinteren, når det heng lange istappar ned overalt. 

 Etterpå gjekk vi opp på ein åskam med litt tåkete utsikt mot det vi trur er Zugspitze
 Viktig å holde blodsukkeret oppe.
På veg ned tok vi ein snarvei, og fekk samtidig bekrefta at Daniel har eindel meir høgdeskrekk enn meg, og at eg kan vere litt bøllete i taubanevogn. 

Sunday, June 23

Heatwave

Den siste veka har eg merka kor glad eg egentlig er i norsk sommar. Her i München har det nemlig vore opp mot 34-35 grader i fire dagar, fleire av desse arbeidsdagar for meg. Har merka kor utfordrande det er å opprettholde energi og kustus som vikarlærar i små klasserom med dårlig fungerande vifter, og elevar som er meir enn klare for sommarferie. I den grad vi har greid å vere aktive, har vi gått kveldsturar, slik som her, til Nymphenburg:

 Etter to timers gåing langs kanalen frå oss kom vi endelig fram, ti minutt før dei stengte parken for kvelden.
 Alpene bak kveldsskyene
 Alpene bak skyane ein gang til, men her var vi ein tur ute på dagtid (!). Vi tok banen til Starnberger See, og ca fem meter frå S-Bahneperrongen ligg denne strandpromenaden.
 Og enda litt lengre bort fann vi dette strandområdet. Klaustrofobisk fullt, men i slik varme turte/orka eg å bade likevel.
 Treffande navn på iskremkafeen på kjøpesenteret vårt. Diverre har vi starta med eit nytt og bedre liv som involverer snop, is, kaker osv kun som lørdagsgodt. Men har bestemt oss for at neste gang det blir like varmt, så kan vi gjere eit unntak for saftis.
 I tillegg til MIS-jobbing, har eg hatt to kveldskurs i norsk. Der har vi blant anna snakka om sommarferie, kva kursdeltakerane ser på som typisk tysk (Mülltrennung, Autos, Ordnung) og typisk norsk (dårlig kaffi, ski, å samanlikne seg med svenskar).
På fredag og lørdag sank temperaturane til eit meir behagelig nivå, og igår tok Daniel og eg ein tur inn til sentrum der vi kikka i antikvitetsbutikk og fann desse sporty pyntegjenstandane. Kanskje noko å bruke bryllupsgavepengar på?
Ellers endte vi opp med mest vindusshopping i glassmagasinet, ein bedre middag hos stamrestauranten vår ved Viktualienmarkt og til slutt eit besøk på eit av yndlingsmusea våre - Stadtmuseum. Fekk med oss blant anna ei kjedelig cowboyutstilling og ei langt bedre utstilling av 70tallsmote - med passande soundtrack og belysning. Idag har vi nytt ein rolig, regnfull søndag her heime og dagdrømt om bryllupsreise til Lofoten.

Tuesday, June 18

Weekend surprise

Denne helga har Ingvild og Eivind vore på besøk. Det har vore superkoselig, og såpass bra at eg blei litt emo då vi kom aleine tilbake til studentheimen søndag ettermiddag.

Det var nemlig nettopp på studentheimen helga starta, då Ingvild og Eivind kom fram seint onsdag kveld blei dei nemlig innkvartert i min (very) humble abode. Men vi tilbrakte ikkje så mykje tid her heime. Torsdag var det fint ver, og vi dro inn til sentrum for å tusle rundt, shoppe, lunche og sjå på surferane i Englischer Garten

 Eit steinkast frå surferane fann vi oss eit bord i skuggen ved Haus der Kunst
 Måtte psyke oss opp før vi gjekk ein tur gjennom parken på vegen heim - og havna midt i den hovudsaklig mannlige og middelaldrande nudistkolonien....
 Og no noko heilt anna enn nakne middelaldrande menn: ein deilig forrett på Aquarello (scampi med safranskum og courgetteblomst)
 Marta og Alex møtte oss på middag
 Happy med endelig å ha testa den beste italienske restauranten i München
Og til slutt eit gruppebilde inne i restaurantlokalet, som var ganske kitchy-dali-aktig.

 Vel framme på Chiemsee, ganske turistifisert, men framleis veldig fin destinasjon, fredag ettermiddag
 Etter to dagar med innspurt før delgjennomgang og to netter i ei marital bed på 90cm, tar Daniel seg ein velfortjent blund i hotellsenga.
 Minivors i den tyske kroken på rommet til Ingvild og Eivind, inklusiv skvipete tysk rødvin.


 Dette var derimot ikkje skvipete, men superdigg tapas.
Og Sangria. 
Masse Sangria. 

Daniel med ein Al Capone (ganske badass drink-navn)

Men den store overraskelsen denne helga var det Ingvild, Daniel og eg som sto for. Eivind trudde vi skulle leige ein gammal golf, så overraskinga var difor ganske stor når han her skjønner kva slags bil han skal køyre resten av helga: