Denne veka har vi hatt Atla på besøk. Dermed var vi litt turistar i egen by
Her er vi inne i bakgården på Neues Rathaus for første gang.
Og her på vindusshopping i Fünf Höfe
Her på ein interiør og alt mulig-butikk
Daniel fann til og med hatt i sin størrelse
Deretter lunch på stamplassen når vi har besøk - Zum Alten Markt, og dunkel Weissbier.
Men sidan dei hadde gått tom for Apfelstrudel, kryssa vi Viktualienmarkt og tok ein slags dessert på Victorian Tea House
søskena bestilte scones med jam og clotted cream
mens eg blei servert eit uanstendig stort stykke sjokoladeterte (som heldigvis ikkje blei ete opp)
Søte søsken
Og München viste seg litt frå si beste side.
Sidan Daniel var sjuk dro han heim mens Atla og eg dro til Haus der Kunst for å gå på Apartheid-utstilling. Mitt første, men absolutt ikkje siste besøk her. Kjøpte meg liksågreit klippekort.
Og utanfor, i starten på Englischer Garten, fekk eg endelig sett surferar.
Fornøgd med å kun vere tilskodarar i kulden.
På kvelden blei det skikkelig nostalgisk kveldsmat - godt brød, brunost, te osv.
Skålar med det begrensa kopp-utvalet frå felleskjøkkenet.
På onsdag var Daniel enda sjukare, så eg og Atla dro inn til Alte Pinakothek, og medan ho gjekk rundt i museet hang eg i kafeen med ipad og yndlingsdrikka mi.
Og plutselig var Atla sine dagar her over - akkurat når Daniel byrjar å bli litt bedre. Men det var koselig så lenge besøket varte :)
Igår fekk eg og Marta endelig tid til ein ettermiddagsdate, så vi testa ut ein knøttliten cupcake-cafe.
...og på veg bortover til Marienplatz vart vi med på ein slags påskeegg-jakt, og fekk kvar vår påske-skål frå Schrannenhalle. Og ellers har eg handla litt meir kle, og har endelig stort sett alt eg treng til våren - den tyske lønnskontoen er litt slunken, men det er snart lønningsdag.
Friday, March 22
Sunday, March 17
Retail Therapy
Starten av denne veka var litt kjip. Dei to siste dagane av engelsklærarvikariatet mitt var like slitsome som dei foregåande og på mandag kveld dro Daniel heim til Oslo og eg er aleine igjen i München for første gang. Dessuten har eg følt meg litt pjusk. Onsdag hadde eg planlagt ein lang og produktiv dag der eg først skulle sitte nokre timar på Mediatheket på Goethe Institutt, for deretter å dra til Amerika Haus for å lese og samle engelsklærarressursar. På kvelden skulle eg møte Petra og Sylwia for tysk-date. Men på Goethe følte eg meg plutselig så dårlig at eg lurte på å avlyse kveldsdaten og dra rett heim. På vegen til S-bahnen kjøpte eg meg smertestillande og tenkte plutselig at hey, kanskje eg berre skulle sjekka den eine butikken for å sjå etter sommarjakke....
Tre timar seinare hadde eg forflytta meg kanskje 200 meter, men mange butikkar, lenger nedover handlegata og følte meg kjempebra. Så kan berre konkludere med at retail therapy er den beste medisinen. Bortsett frå om ein har omgangssjuka og kastar opp i prøverommet, det kan fort bli litt kjipt.
Denne har eg sett på og nesten kjøpt fleire dagar denne veka:
Superbritisk, og sjølv om eg vil ha den, så skal eg vente og sjå om den blir litt billigare først.
Rett før Daniel dro hadde vi eit siste måltid sammen på Vapiano (den næraste ok plassen ved stasjonen), og feira at Daniel har tatt 35 studiepoeng forrige semester!
Vittelo tonnato-pizza. Digg.
Og ellers har veka mi bestått av altfor mykje sjokolade + bøker. Las Zora Neale Hurston si Their Eyes Were Watching God, og syntes både boka og introduksjonen av Zadie Smith var kjempefin.
I morgon kjem det første av tre nært foreståande besøk: Atla. Og seint på kvelden lander Daniel og kan komme heim til rimelig ryddig (!) rom med nyvaska kle og sengetøy (!!).
Superbritisk, og sjølv om eg vil ha den, så skal eg vente og sjå om den blir litt billigare først.
Rett før Daniel dro hadde vi eit siste måltid sammen på Vapiano (den næraste ok plassen ved stasjonen), og feira at Daniel har tatt 35 studiepoeng forrige semester!
Vittelo tonnato-pizza. Digg.
Og ellers har veka mi bestått av altfor mykje sjokolade + bøker. Las Zora Neale Hurston si Their Eyes Were Watching God, og syntes både boka og introduksjonen av Zadie Smith var kjempefin.
I morgon kjem det første av tre nært foreståande besøk: Atla. Og seint på kvelden lander Daniel og kan komme heim til rimelig ryddig (!) rom med nyvaska kle og sengetøy (!!).
Sunday, March 10
Goldhasen
Det er snart påske og i den anledning er Lindts Goldhasen til salgs overalt. Forrige veke overraska Daniel meg med ein veldig søt og jentete versjon som plaster på såret etter slitsom arbeidsdag.
Under lørdagsfrukosten måtte den kvite Goldhasen finne seg i å stå litt i skuggen av joghurten og bananpannekakene. Ellers var lørdagen den store shoppingdagen, dvs min første klesshoppingtur i München sidan vi flytta hit i August. Deilig å ha sine egne pengar å handle for, og snart kunne vise meg i anna enn det eine skoparet og dei to brukbare buksepara eg har her på jobb (pleier ikkje gå toppløs, men har heldigvis litt meir enn to ok toppar med meg). På kvelden såg vi forresten den finaste filmen eg har sett på lenge: Silver Linings Playbook. Koselig, tear-jerking og med fin musikk. Idag er derfor "Girl from the North Country" ein ny yndlingssang.
Apropos yndlingssang: den siste veka har eg hørt ein sang nærast på repeat på vei til og fra jobben, nemlig Jay Z og "Dirt off your Shoulders". Perfekt vikarlærar-musikk.
Idag kom vi oss endelig på Museum Brandhorst, eit ganske nytt museum for moderne kunst, like i nærleiken av Pinakotheka som også er del av 1-euro-på-søndagar tilbudet.
Mellom ein heil bråte Andy Warhols fann vi denne
Med den rimelig pompøse tittelen.
Dette var det siste bildet vi fekk tatt av kunsten. I det eg skulle til å forevige eit Cy Twomley-maleri fekk eg beskjed om at fotografi var ulovlig, sjølv utan blits.
I pausegalleriet var det derimot lov.
Derifrå gjekk vi på leiting etter ein kafe og Daniel kom plutselig på at den beste kafebeliggenheten er på toppen av TUM. Dermed blei det god kaffi
og nydelig utsikt frå takterassen deira
Deretter gjekk vi ned nokre etasjar og såg på modellen til Daniel og Frano. *stolt kjæreste*
Og sjølv om planen var å reise heim og lage forsinka lørdagsgraut så blei vi svoltne og stakk innom den første interessante restauranten vi fann.
Interessant betydde denne gangen peruviansk. Etter å ha delt ein forrett beståande av frityrstekte rotgrønnsaker med ein slags ostedip, så fekk eg den sinnsjukt digge hovedretten: Ceviche. Deilig å gjere noko med mangelen på fisk i det ellers ganske bayerske kostholdet mitt.
Ellers var det også digg å ha ein siste date-night før Daniel flyr heim til Oslo imorgon. Det blir litt trist med 7 netter aleine på dorm-rommet, men satsar på at det går fort og plutselig er det mandag igjen og Atla-besøk!
Under lørdagsfrukosten måtte den kvite Goldhasen finne seg i å stå litt i skuggen av joghurten og bananpannekakene. Ellers var lørdagen den store shoppingdagen, dvs min første klesshoppingtur i München sidan vi flytta hit i August. Deilig å ha sine egne pengar å handle for, og snart kunne vise meg i anna enn det eine skoparet og dei to brukbare buksepara eg har her på jobb (pleier ikkje gå toppløs, men har heldigvis litt meir enn to ok toppar med meg). På kvelden såg vi forresten den finaste filmen eg har sett på lenge: Silver Linings Playbook. Koselig, tear-jerking og med fin musikk. Idag er derfor "Girl from the North Country" ein ny yndlingssang.
Apropos yndlingssang: den siste veka har eg hørt ein sang nærast på repeat på vei til og fra jobben, nemlig Jay Z og "Dirt off your Shoulders". Perfekt vikarlærar-musikk.
Idag kom vi oss endelig på Museum Brandhorst, eit ganske nytt museum for moderne kunst, like i nærleiken av Pinakotheka som også er del av 1-euro-på-søndagar tilbudet.
Mellom ein heil bråte Andy Warhols fann vi denne
Med den rimelig pompøse tittelen.
Dette var det siste bildet vi fekk tatt av kunsten. I det eg skulle til å forevige eit Cy Twomley-maleri fekk eg beskjed om at fotografi var ulovlig, sjølv utan blits.
I pausegalleriet var det derimot lov.
Derifrå gjekk vi på leiting etter ein kafe og Daniel kom plutselig på at den beste kafebeliggenheten er på toppen av TUM. Dermed blei det god kaffi
og nydelig utsikt frå takterassen deira
Deretter gjekk vi ned nokre etasjar og såg på modellen til Daniel og Frano. *stolt kjæreste*
Og sjølv om planen var å reise heim og lage forsinka lørdagsgraut så blei vi svoltne og stakk innom den første interessante restauranten vi fann.
Interessant betydde denne gangen peruviansk. Etter å ha delt ein forrett beståande av frityrstekte rotgrønnsaker med ein slags ostedip, så fekk eg den sinnsjukt digge hovedretten: Ceviche. Deilig å gjere noko med mangelen på fisk i det ellers ganske bayerske kostholdet mitt.
Ellers var det også digg å ha ein siste date-night før Daniel flyr heim til Oslo imorgon. Det blir litt trist med 7 netter aleine på dorm-rommet, men satsar på at det går fort og plutselig er det mandag igjen og Atla-besøk!
Tuesday, March 5
Bursdagshelg
Daniel fylte 31 igår og heile helga har egentlig bestått av kvalitetstid.
På lørdag gjekk vi endelig tur langs Isar.Det var iskaldt
Men også ganske romantisk - denne fann vi langs vegen.
Og nydelig med sol!
To søte små venner utanfor butikken, kun bunde til kvarandre.
Vi drakk overprisa kaffi på ein kafe i ein av Münchens dyraste bydelar. Daniel testa Lumumba.
På søndag gjekk vi også tur, denne gangen meir i nærleiken av der vi bur, i retning Laim. Vel framme fann vi ein iscafe med uteservering. Deilig med is, og imponerande kor store iskreasjonar andre prøvde seg på.
Apropos iskreasjonar - var ikkje heilt sikre på kva vi synes om menyen med spaghetti-is.
Igår sto vi opp ganske tidlig, kjøpte Bayernticket og dro til Salzburg.
Der var det nydelig sol heile dagen, men også ganske kjølig.
Lite hint om kven sin fødeby dette er.
Pluss alle Mozartkule-utsalga.
Men når det gjeld mozartkuler er dette dei einaste interessante for meg, og dei var underrepresenterte i turistsjappene.
Apropos turistsjapper - mange Tracht-butikkar hadde dette namnet.
Daniel i finfin bursdagsgåve, les østerrisk tabloidavis med hjelp av avisstativ som ser ganske teit ut med så små aviser.
Sol, kyrkjer og kald luft.
Ein slags kyrkjegård.
Katedralen frå sida, der den ser litt festning-aktig ut.
Vel inne i kyrkja oppdaga vi plutselig masse hodeskallar
T-to the-ourist. Lang rekke med hestar som sto og venta på dagens tur
Etter mykje om og men fann vi endelig ein plass å ete lunch. Om og men = å dra til andre sida av byen for å gå på ein anbefalt italiensk restaurant, for så å finne ut at det ikkje lenger ligg nokon italiensk restaurant der, men heller ein nepalesisk restaurant med store Namibiske flagg utanpå.
Då framsto sushi som eit tryggare valg. Første gang sidan vi flytta frå Oslo (!), og ikkje heilt på nivå med yndlingsplassane våre heime.
Litt alvorlig bursdagsgutt
Meir bunny-pynt, eller som Daniel seier: "heilt uaktuelt"
Desse derimot.... kunne satt opp ein kaninhær i peisen heime feks?
Litt moderne arkitektur blant alt det gamle.
Det viste seg å vere ein del av universitetet og vi tok ein te/øl der på ettermiddagen.
og såg på konturane av Alpane i bakgrunnen.
Deretter langs elva (med eit Fossekall-aktig tre)
Og det var den dagen. Togturen tilbake til München gjekk kjapt med Iphone-quiz og deretter Ricky Gervais på Desert Island Discs. Koselig å ha kvalitetstid med ein fersk 31åring. No: leggetid før klokka 22 for å lade opp etter og før vikararbeidsdag.
Subscribe to:
Posts (Atom)























