Monday, October 1

Kabriolet

På torsdag dro vi for å hente leigebilen vår, og irritasjonen var stor då sat-nav'en ikkje funka. Vi hadde gleda oss til ei helg i bil utan kart-krangling, og ettersom vi hadde derfor hadde betalt for ein bil med sat nav, ordna dei ein annan bil til oss. Ei gratis oppdatering (litt a la fetteren min Nick, som fekk gratis oppdatering til første klasse på ein flight mellom Mexico og England. Ikkje heilt det samme, men det føltes minst like bra). Framleis med automatgir, men denne gangen med sat nav som funka fint. Fresh, deilig å køyre, min første Renault, og ja, min første kabriolet. Ikkje at vi kjørte noko særleg rundt med taket nede, men det kan eg komme tilbake til.

 litt skeptisk og stressa på veg ut av München
 Men snart ganske fornøgd med å kjøre ny, fin bil på motorvegen
 Første stopp: Aschau im Chiemgau. Freaky inngangsport
 Drakk ei kanne te og spaserte litt omkring.
 Dette hotellet husar visstnok den dyraste restauranten i regionen. Og ser ganske tacky ut.
 Apropos tacky - stort utvalg av radler på supermarkedet.
 Og den største Ritter Sport Yoghurt eg nokon gang har sett. Men, for stor sjokolade og for kort tid til eg bør passe inn i ein brudekjole....
 Den minste og mest low-key Biergarten vi har sett.
 På veg til slottet på haugen, som er frå 1300-talet sånn ca.
 Men då vi kom fram oppdaga vi at det hadde stengt for fleire timar sidan
 Daniel tar bilde av meg, som tar bilde av muren, som....
 Og iphone kun fordi Nokon hadde lagt att kameraet i prime synsvinkel for innbrudd i bilen.
 Daniel strikes a pose
 Vel nede igjen
 Og stadig meir fornøgd med bilen.
 Så dro vi til den vesle bygda Frasdorf, og ein restaurant anbefalt i ein av guidane våre. Den var koselig
 og lakse-forretten til Daniel var god
 Og min andelever også, men ellers var det ganske så-som-så mat. Og Daniel har fått på det reine at Wienerschnitzel aldri blir noko særleg bedre, sjølv om det serverast på ein dyr restaurant.
Vel framme på hotellrommet. Daniel kikkar fram frå eit pittelite ekstrarom. Vi fekk forresten vite at vi må passe på å møte opp før 5 når vi har booka eit hotel første natta i Tyskland. Elles kan hotellet tru at vi ikkje kjem i det heile, og gi bort rommet til dei første og beste som kjem forbi. Men heldigvis kom det ikkje andre potensielle gjestar forbi torsdag kveld, og rommet sto klart for oss, sjølv om vi ankom seint.
 Utsikt frå verandaen vår fredag morgon.
 Den beste og mest spennande maten vi åt denne helga, åt vi i Prien ved Chiemsee. Lunch på tidlegare stjernekokk Thomas Mühlberger sin restaurant. Superhyggelig gammal mann som småsnakka, forklarte og handhelste då vi dro. Ide til bryllupsgåve: matkurs her.
 Så dro vi ned til Chiemsee og tok båten ut til dei to øyene.
 Først den største øya, Herreninsel, der vi sette kursen mot Herrenchiemseeschloss.
 Herlig plass, både for turistar og edderkoppar.
 Herrenchiemseeschloss. Enda eit av slotta bygd av Kong Ludwig II, men eg likte dette ca tusen gangar bedre enn Neuschwanstein. Færre turistar, bedre guidar og meir interessant stoff.
 Vi myser framfor slottet, som er eit halvferdig forsøk på å replisere Versailles.
 Fontener utan vatn
 Fontenar med vatn
 snart klare for å haste vidare til neste øy
 Men først kikka vi på små bambiar, i ein park like ved sidan av slottet.
 Men det var snart siste ferjeavgang, og vi ville få med oss denne, mindre øya også: Fraueninsel
 Med eit gammalt kloster (og øyas store skuffelse: guidebøkene sa at ein butikk ved klosteret solgte heimelaga marsipan, men dengang ei)
Heilt fantastisk fint - får lyst å dra tilbake etterkvart.

 Ettermiddagssolstrålar var det siste vi såg før vi dro frå øya.
 Framleis forkjøla, men fornøgd etter ein fin dag.
 På kvelden dro vi på nok ein anbefalt restaurant (denne gangen omtalt i to guidar, for å vere på sikre sida).
 Klauser's Restaurant - superkoselig.

 Med deilig mat. Eg åt først spicy gresskarsuppe, og deretter kanin med gnocchi. Nam!
 Tilbake på hotellrommet feira vi fin fredag med sel-tksjorte og musserande
Daniel som posterboy for Tortilla chips

 Lørdag morgon starta med sol, men framleis med taket på - vi hadde enno ikkje fått ned taket
 Vel framme ved Königssee, og ein av dei mest turistifisete strekkene i Tyskland. Daniel falt for denne vakre lys-skulpturen.
 Og denne stokken.
 Litt unna turistmassane var det ganske fint.
 Og i det fjerne såg vi kyrkjebygget med dei rød, løkforma kupplane. Men ellers var det ikkje altfor ulikt Norge, og difor heller ikkje så altfor spennande.
 Det som derimot var spennande, var at vi endelig greide å få ned taket!
 Takka vere ein determined Daniel
 som var superhappy med resultatet.
 Så vi kjørte med taket nede i ca 10 min, på veg til neste attraksjon
 og akkurat lenge nok til at det såvidt byrja å regne. Tippa vi såg ganske kule ut med taket nede i grått-nesten-regn-ver
 Neste attraksjon var Ørneredet (ikkje Gjøkeredet, som eg prøver å venne meg av med å sei). For å komme oss opp dit måtte vi ta ein buss opp dei siste ca 600 høgdemetra til toppen
 på toppen
 Med dramatisk fjellheim i bakgrunnen
 og her med Ørneredet i bakgrunnen
 og starten på Alpane

Det føltes veldig rart å gå i Hitlers fotspor, saman med masse andre turistar. Og å kunne kjøpe Ørnerede-schnapps, eller tskjorter. Heldigvis var det ikkje kun glorifisering av kor fine ferieheimar nazistane bygde, men også eit dokumentasjonsmuseum der Berghof pleide å ligge (før det vart bomba). Veldig interessant utstilling, og heldigvis/desverre ikkje så mange turistar. 
 Så kjørte vi heim til Reit im Winkl gjennom nydelig haustlandskap. Trea blei meir haustfarga for kvar dag vi var der, og no er kanskje hausten komen til München også?
 Idag har vi tatt ein omveg på vegen heim til München. Litt for å unngå motorvei-kø, og litt for å sjå noko nytt. Her stoppa vi for å kikke litt rundt i ein idyllisk småby
 Som låg rett på elva (som eg trur heitte Als)

 BnB/restaurant i fin Guro/Ragg-stil
 Sett nok av rolig landsbyidyll (einaste plass vi såg folk var utanfor kyrkja)
 ....og vi dro vidare til Wasserburg am See. Der såg vi ikkje berre handikap-parkering, men det (for oss) nye store: kvinneparkering. Rett nok treng ein barnevogn for å gjelde som kvinne med parkeringsrett, men likevel.
 På veg inn til småbyen
 På helgas minst sør-tyske restaurant - nemlig ein gresk restaurant
 Klare for heilt ok usunn mat
 Apropos klar for: denne kan kanskje og få plass på bryllupsønskelista. Fin og praktisk, og ein kan aldri få for mange klutar, eller?
 Og i ein bokhandel fann vi ei ungdomsbokserie som kanskje kan vere noko for Daniel. Oscar kunne gjort seg som ein karakter her.
Og sist men ikkje minst: ivrige smakerar på søndagsmarknaden. Gratis kremostdipp som mange andre allerede har dyppa diverse ned i og smakt på, seier du? Ja takk.

No har vi levert tilbake bilen, pakka ut og innkvartert oss på kvart vårt rom. Ikkje heilt home sweet home, men heller ikkje så fælt. Særleg no som eg har fått til å skru på varmen.

Tuesday, September 25

Oktoberfest

Oktoberfesten byrja på lørdag, og allereie igår hadde eg rukke å bli litt lei + kroppen min protesterer mot å ha på seg dirndl i kald haustluft, drikke litervis av øl og ete feit mat. Men før eg og kroppen min blei lei, dro vi altså til Theresienwiese lørdag morgon.

 Der var det skikkelig vått
 Og ikkje alle gjekk i tradisjonelt antrekk (her ein Cheese-head, som Daniel seier betyr at kjem frå Minnesota...?)
 Diggu snacks. Minna litt om fiskesnacksen under Hanami i Japan.
 ......og etter lang tids venting, gjekk endelig startskotet for ølservering på årets Oktoberfest, etter at øl-paraden gjennom byen endelig nådde fram til Augustiner-teltet. Eller for vår del, den kalde våte utsida av teltet, sidan det var fullt inne.
 Prost!
 Andrew frå Belfast - probably best dressed Oktoberfest-tourist :)
 Daniel med ein lettare forvirra Taiwansk klassekamerat, med litt knekte sosiale antenner.
 Det var Vått.
 Endelig blei det plass til Daniel på benken
 Ganske glad for det. Det som skjedde etter dette, var at eg, Daniel og Andrew rømte inn til sentrum og satt i eit par timers tid i varmen på Starbucks og snakka om dei virkelig store spørsmål (Katolisisme vs Protestantisme, varighet av ekteskap, den nye sesongen av Forbrytelsen...). Så dro eg heim for å pleie forkjølelsen min - som blei mykje verre av kulden på lørdag. Heldigvis hadde eg framleis litt Fortnum and Mason-honning rommet.
 Søndagen var eg, klok av skade, meir fornuftig antrukke.
 Dessutan dro vi avgarde litt tidligare enn på lørdag, for å prøve å sikre bord inne i eit telt.
 Og det klarte vi! Mellom to australske vennegjengar - møtte forresten veldig mange frå Down Under.
 Hana & Enrico
 Og Oktoberfest
 ....
 Imponerande, og bestemte serveringsdamer. Ho her sparka til ein fyr som gjekk i veien for ho. Kyllingane og Mass'a (literskrukkene med øl) skal fram.
 Daniel i godt humør, fornøgd med kjærleikserklæringa han gav meg.
 Nemlig hjerteforma Leberkuchen.
 Eg var også ganske fornøgd. Men sjølve Leberkuchen varte ikkje lenge, vi åt den like etter, og det var først på heimvegen at eg såg at det ikkje var meininga - mange gjekk rundt med Leberkuchen rundt halsen heile dagen. Jaja. Perfekte turistar.
 Og så åt vi Apfelstrudel. Som nesten ikkje hadde noko apfel i seg. Og deretter hadde eg fått litt nok av mat og øl, og byrja på heimvegen.
 På veg ut av teltet såg eg spor av nokon som hadde fått litt meir nok enn meg.
 Men, når eg kom heim oppdaga eg at dette hadde skjedd med dirndl'en min....
 Uansett. Etter at eg hadde dratt var det fleire som joina Daniel, Hana og Enrico, nemlig Jørn og Andreas.
 Og Nasser og Barbara
 Og denne hatten byrja å gå på rundgang.
Enrico i særdeles godt humør. Og før han på slutten av kvelden blei tårevåt over at det heile er over for hans del - han reiste heim dagen etter.

Sånn her var det stort sett.








Med stadig nye forsøk på å styrte øl. Denne Japaneren(?) møtte ei blanding av heiing og buuing, men virka å høyre mest på heiinga.

Og her, ei miniparade søndag ettermiddag.


Sidan helga har vi ikkje vore på Oktoberfest, men heller sløva litt heime, sett tysk film (eg såg Mux Mäuschen Still igår - superbra og rar). Og så har vi booka ein weekend-tur! På torsdag henter vi leigebil og køyrer sørøstover, innover i Bayern og Alpane.

Daniel er forresten ferdig med tyskkurset sitt. Her er litt bilder frå den siste veka (a.k.a. oppvarminga til Oktoberfest)
 Siste skuledag - Daniel møter opp på skulen og regner med at alle gutane i klassen også har på seg lederhosen, men den gang ei. Anne-Sophie har i alle fall dirndl.
 2  x dirndl + 2 x Butterbrezl = Happy Daniel
Daniel og Andrew på siste Biergarten-treffet med Goethe.


Friday, September 21

Dirndl Daddy

Då vi kom hit til München og såg lederhosen og dirndl i butikkane lo vi litt for oss sjølv og snakka om kor teit det var at turistar kjøpte seg slike antrekk, at dei innfødte sikkert synes det er skikkelig harry osv. Så byrja Oktoberfest å nærme seg, og fleire av kameratane til Daniel snakka om å kjøpe seg lederhosen. Plutseleg på tirsdag hadde Daniel gått frå lederhosen-nekt, til å komme heim med nyinnkjøpte lederhosen, og allereie snakke om accesories (for ein må sjølvsagt ha hatt også....). Og når Daniel skulle gå Oktoberfest i møte i lederhosen, falt det seg naturlig å spandere dirndl på meg også. Så, takka vere min Dirndl Daddy:

 Prøvde den ut heime på rommet, og psycha meg opp til å gå med den ute blant folk for første gang.
 Så pakka eg dirndl'en ned i veska mi, gjekk bort til busstoppet og dro på skulen. Etter undervisinga skifta eg kjapt og dro til avsluttingsfesten (for intensivkurset til Daniel).
 Vel framme fekk eg sjå Daniel i lederhosen for første gang.
 og det blei tatt utydelige bilder i veldig godt humør.
 Så idag har vore ganske rolig. Etterkvart dro vi inn til byen og gjekk tur i Englischer Garten. Nydelig!
 Blei sultne og Daniel kjøpte ein sandwhich som smakte heilt ok,
 men ikkje ser så delikat ut, og i alle fall ikkje høyres særleg appetittvekkande: Leberkäse (leverost - sjølv om den visstnok ikkje inneheld hverken lever eller ost)

Og som om ikkje det var nok, fann vi ein frozen-yoghurt kafe like i nærleiken. Digg.
 Framleis på tur rundt i parken
 Men etter lite nattesøvn og eindel gåing i sola, måtte vi ta ein liten powernap.
Og på veg ut av parken såg vi noko av det vi hadde leita etter heile tida: det kinesiske tårnet. Rundt det er det ein heilt enormt stor Biergarten. Skjønt, vi anar kanskje ikkje kva enormt er før vi har vore på opninga av Oktoberfest imorgon. (Grue-)gler meg til folkemengdene, øl'et, maten, lyden og stemninga.

Men enn så lenge ladar vi opp med elendig tysk film ("Friendship"), lørdagsgodt på ein fredag og forhåpentligvis ei god natts søvn. Det kan vi trenge når vi må opp og inn til Oktoberfestområdet i åttetida imorgon tidlig.