Det har gått over ti år sidan den første plata til Thomas Dybdahl var noko av det finaste eg visste. No er det dessverre ikkje melankolsk høstmusikk, men høsthoste som er den dominerande lyden. Frida har hosta stort sett heile høsten siden oppstart i barnehage, og no i helga byrja Magnus også. Etter litt stressa googling, telefon til legevakta og besøk hos fastlegen, viser det seg at det berre er ei forkjøling. Kjipt likevel.
Digg lunch med Ingvild på Brødbakerne for andre fredag på rad.
Frida med lurt blåmuggost-smil
Ellers har Magnus og eg vore ein tur på høstutstillingen med Inga og Hedvig og sett blant anna dette
Og heldigvis
Det er ikkje så ille å måtte våkne litt for dette på natta <3
No er det kun nokre dagar att til avreise til Vestlandet - første lange biltur som tobarnsmor og deretter ei litt lang veke uten barnehage i Naustdal og på Klepp.
No comments:
Post a Comment