(haha)
Den foerste veka i England gaar mot slutten. Det har vaert litt fint, litt mettande og litt kjedelig.
Foerst stress med aa rekke toget fra flyplassen, men herlige Norwegian landa i god tid, og alt gjekk kjempebra.
Deilige, rolige dagar med Ingvild. Trist daa ho dro. Merker at det er altfor lenge aa vere borte fra dei gode, fine folka.
Uansett. Her er nokre inntrykk og oppdagingar:
Dronninga faar stadig meir dobbelhake for kvar aar dei trykker nye myntar.
Kusina mi har tatt opp pole dancing som hobby. Ho har til og med faatt installert ei stang i stua(noko som visstnok har foraarsaka skader i taket, menmen). Bestemor virker litt flau. :-P
Arctic Monkeys er fraa Sheffield, byen eg er i denne helga(i det kjempefine huset til tantene mine). Tekstane deira er minst like bra som dei fengande laatane. Eg blir dessuten aldri lei.
Musikalar er ikkje like kjip underholdning som frykta. Saag "Fiddler on the Roof" igaar, fraa tredje rad. Og nei, greit; Den heiter ikkje "Karlson paa taket" paa norsk, men heller "Spelemann paa taket".
Savnet eg laerte aa kjenne i juleferien er ingenting mot det eg kjenner no.
Heldigvis mindre enn ei veke til eg er 100% lukkeleg igjen. Og tenk: Fest!
1 comment:
Savn e nok någe med må leva med.. merkelige greier, men sant e det.
Men ellers går alt bra, eller?
Post a Comment