Igårkveld laga eg thaimiddag og såg "The Colour Purple" med Ida, Ingvild og Øystein. Det er litt flaut å grine av ein slik film. Så forutsigbart. Den er orkestrert akkurat slik at ein skal begynne å grine. Til mitt forsvar grein eg fordi sluttscena minna meg om "Homeward Bound: The Incredible Journey". Når Golden Retrieveren kjem til syne og halter bort til gutten.
Uansett. Idag står mindre tåredryppande sysler på programmet: engelsk grammatikk, litteratur, middagsdate og pub quiz. Og snart: pakking. Og busstur. Og skrekk-og-gru-møte-med-ukjente-men-samstundes-kjente.....
Men først to dagar til med Bergenskos og -stress.
1 comment:
Det er fort gjort aa begynne aa graate av filmer man föler man ikke burde graate av....
Post a Comment